NPF - Rogaland

Praksis
Du kan allerede ha bak deg en del praksis før du melder deg på spesialistutdanningen. For at denne praksisen skal kunne godkjennes som del av utdanningen må den være relevant (se kravene), eller gå inn som det mer frie ”femte året”. Praksisen må være som psykolog. Husk at der er praksiskrav knyttet både til innføringsprogrammet og fordypningen. Dersom du er usikker på om et nåværende eller kommende arbeidsforhold vil kunne godkjennes som praksis, bør du søke om forhåndsgodkjenning. Praksis under full stilling omregnes til full stilling. Deltidsarbeid under 50% godkjennes ikke.

Veiledning
Minimum 60 timer veiledningen skal være knyttet til innføringsprogrammet. Minimum 180 timers veiledning skal være knyttet til fordypningen hvorav 40 timer skal foregå individuelt. Merk at det er egne krav til fordypningsområdet klinisk nevropsykologi.

Innføringsprogrammet må tas først. Dette er likt for alle spesialiteter og uavhengig av hvilken fordypning du velger etterpå. Husk at ett års praksis og veiledning er knyttet til dette. Se egne utfyllende bestemmelser som gjelder likt for alle spesialiteter.

Fordypningsprogrammet kan startes i hovedsak etter fullført innføringsprogram. For noen fordypningsprogram vil imidlertid oppstarten være samtidig med at man fortsatt går på innføringsprogrammet. Praksis- og veiledningskrav er også knyttet til dette programmet.

Aktuelle kurs (frie spesialkurs og vedlikeholdskurs). Det kreves deltakelse i aktuelle kurs, tilsvarende 32 timer. Som aktuelle kurs regnes fordypningskurs innen andre områder enn kandidatens, øvrige spesialkurs arrangert av Psykologforeningen og godkjente kurs utenfor Psykologforeningen.

Skriftlig arbeid
Dette skal være knyttet til og behandle problemstillinger fra det aktuelle fagfeltet eller fordypningsområde, og skal ha karakter av et forsknings-, utrednings- eller faglig utviklingsarbeid. Se egne utfyllende bestemmelser som gjelder likt for alle spesialiteter unntatt til spesialiteten i klinisk psykologi med psykoterapi. Der er det egne krav i forhold til det skriftlige arbeidet.

Obligatorisk vedlikehold
Gjelder alle spesialiteter. For å fornye spesialistgodkjenning, kreves det at man kan dokumentere minimum 96 timers vedlikeholdsaktiviteter i løpet av en femårs periode. Se egne utfyllende bestemmelser som gjelder likt for alle spesialiteter.

Innføringsprogram felles for alle spesialitetene

Innføringsprogrammet er felles for alle spesialitetene, og består av 96 undervisningstimer fordelt over ca. ett år. Det er en kullordning med til sammen 24 deltakere i kullet. Det forutsettes at deltakerne er i veiledet praksis. Læringsformen vil veksle mellom teoretisk undervisning i forelesningsform og kunnskapstilegnelse gjennom arbeid med temaer i grupper.

Krav til søknad om opptak
Det kreves norsk autorisasjon som psykolog og at søkeren er i veiledet praksis, senest når programmet starter. Dersom en venter på formell godkjenning fra autorisasjonskontoret kan en også søke hvis en er i en arbeidssituasjon i overensstemmelse med praksiskravene og har etablert, eventuelt har avtale om, et tilfredsstillende veiledningsforhold. Kopi av søknad om godkjenning til autorisasjonskontoret må legges ved søknaden til innføringsprogrammet.

Krav til gjennomføring
Minimum 12 måneders veiledet praksis.
Minimum 60 timers veiledning.
Minimum 96 timers kurs.

Praksis
Innføringsprogrammet medfører minimum 12 måneders veiledet praksis. Deltidsarbeid under 50% stilling godkjennes ikke. For øvrig omregnes all praksis under full stilling slik at den tilsvarer full stilling. For eksempel vil 60% stilling kreve 20 måneders arbeid for å tilsvare 1 år i full stilling. Slik omregning gjelder for all praksis til spesialitetene. Angjeldende praksis skal være den første i kandidatens spesialisering.

Veiledning
Det forutsettes minimum 60 timers veiledning av godkjent psykologspesialist etter Norsk Psykologforenings spesialistordninger. Veiledningen skal være fullført innen minimum 12 måneder eller seneste innen 24 måneder. I denne innledende fase av spesialiseringen vil veiledningen være rettet mot å skape trygghet og opplevelse av oppgavemestring ved overgang fra studiet til rollen som praktiserende psykolog. Veiledningen skal bygge bro mellom teori og praksis, og skal gi kandidatene spesifikk metodekunnskap samtidig som den skal bidra til videreutvikling av kandidatens kompetanse. Kandidatens evne til å reflektere over egne handlinger står sentralt i veiledningen.

Kursinnhold
Innføringsprogrammet skal gi kandidaten et bedre grunnlag for valg av fordypningsområde i spesialiteten. Kandidaten skal dyktiggjøres i å anvende psykologisk kunnskap i varierte sammenhenger. Utgangspunktet er et mangfold av yrkesmessige utfordringer, ikke bare i forhold til klienter, men også i forhold til organisasjoner og systemer som psykologen samarbeider med og henviser til. Målet er å styrke kunnskaper, holdninger og ferdigheter nyutdannede psykologer trenger for å kunne fungere helhetlig i arbeidet som psykolog.

Programmet skal gi kompetanseheving innenfor et bredt spekter av anvendt psykologi, som blant annet:

Psykologforeningens spesialistutdanning; innhold og muligheter
Lovverkets betydning for psykologens arbeid og for psykologrollen
Rettspsykologi og sakkyndig utredning
Trygdesystemet; trygdekasserefusjon og lønnskompensasjon
Forebyggende arbeid
Profesjonalitet og fagetikk; identitet og rolleutforming
Veiledningsmetoder og konsultasjonsarbeid
Organisasjon og ledelse; organisasjonsutvikling og utvelgelse
Organisering av hjelpetjenester
Bruker- og pårørendemedvirkning
Kjønn og psykologisk behandling; kjønnspesifikke dilemmaer og problemstillinger fra praksis
Standarder for tester og brukere; konsekvenser for egen praksis og egen institusjon
Samarbeid i team; egen profesjon, tverrfaglighet, systemarbeid
Prosjektledelse; kunnskap om prosjektorganisert arbeid

I undervisningen anskueliggjøres slike faglige- og rollemessige utfordringer innen de ulike praksisfelt kandidatene representerer. Med utgangspunkt i deltakernes praksis vil en også drøfte prinsipper for valg av relevant verktøy for psykologisk utredning, behandling og evaluering.

Temaer
Den vanligste tema oppdelingen for de fire kullsamlingene er:
A:  Bli kjent, psykologrollen, fagetikk, lovverk og etablering av prosjektgrupper
B:  Psykologen i kontekst; organisasjon og ledelse, psykologen i teamet, konflikter og vanskelige tilbakemeldinger,    psykologer i lederposisjon, organisering av hjelpetjenester, følge opp prosjekter.
C: Veiledning, konsultasjon som indirekte arbeid, standarder for tester og testbruk, faglige retningslinjer, følge opp prosjekter
D: Rettspsykologi, Trygdesystem, sakkyndige rapporter, bruker- og pårørendemedvirkning, presentasjon av prosjekter.

Dette er rammeprogrammet som vil være utgangspunktet for arbeidet med temaer og prosesser i kullene. Variasjon over rekkefølge og fordypning av de forskjellige deltemaene vil skje i en utvikling av gode planer som er tilpasset både koordinatorene og deltagerne i det enkelte kull.

Arbeids-og organisasjonspsykologi

Psykologforeningen har ikke egne fordypningskurs til denne spesialiteten. Det er kun IAP som arrangerer fordypningskurs til spesialiteten arbeids- og organisasjonspsykologi, og påmelding til programmet gjøres direkte til IAP. Mer informassjon finner du på www.iapnett.no

Klinisk barne- og ungdomspsykologi

Det er bindende påmelding og man melder seg på til hele fordypningsprogrammet. Fordypningsprogrammet er laget som en kullordning hvor alle følger hverandre gjennom hele kursopplegget. Dersom du tar spesialiteten etter ”gammel ordning” og kun mangler få kurstimer før du er ferdig, bes du ta kontakt med oss så vi kan legge opp et løp for deg. Ellers kan også dere som ønsker spesialiteten etter gammel ordning og blir ferdige innen 31.12.07 ta fordypningsprogrammet etter ny ordning.

1.1. Overordnet målsetting
Gjennom fordypningsprogrammet skal psykologen tilegne seg kompetanse på spesialistnivå innenfor området klinisk barne- og ungdomspsykologi. Med kompetanse mener vi her evne til å anvende kunnskap og ferdigheter, holdninger og verdier på en effektiv og kreativ måte i møte med barn og unge i klinisk psykologisk virksomhet. Kompetanse på spesialistnivå er konkretisert i målbeskrivelsen for den klinisk teoretiske fordypningssekvensen i avsnitt 2. Samfunnsmessige og etiske perspektiver vil være gjennomgående i hele kurssekvensen.

1.2. Feltet klinisk barne- og ungdomspsykologi
Utdanning i klinisk barne- og ungdomspsykologi er en klinisk psykologisk fordypning. Psykologens primæroppgave i feltet er omsetting av psykologisk kunnskap i arbeid for barn og unges psykiske helse. Barn og unge befinner seg alltid i en sammenheng. De er omgitt av voksne med ansvar for deres situasjon (foreldre, andre foresatte, førskolelærere, lærere. o.a.) Psykologens kliniske arbeid og ansvarsområde omfatter derfor både barnet/den unge og de ansvarlige voksne. Barn og unge befinner seg også i et sosialt miljø av jevnaldrende. Ny forskning tyder på at jevnaldergruppen har langt større innflytelse på barnets/den unges utvikling enn vi har antatt tidligere. Dette gir nye føringer for den kliniske barne- og ungdomspsykologens oppgaver.

Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har oppgaver overfor barnebefolkningen på flere forskjellige nivåer av organisering. Eksempler er kommunale tjenester (helse, psykisk helsearbeid, PPT, barnevern), spesialisthelsetjenester, statlige kompetansesentra, statlig barnevern (institusjonsbarnevern, alternative hjelpetiltak i hjemmet) og statlig familievern.

Spesialistutdanningen skal tematisere hva psykologisk arbeid med barn i disse kontekstene er, og kan være. Hvilke rammer arbeider man innnenfor på de forskjellige nivåene? Hvordan er overgangen mellom nivåer av tjenesteorganisering? Hvordan kan helseperspektivet for den enkelte klient ivaretas dersom ansvar for bistand må overføres mellom tjenestesteder og nivåer?

Psykisk helsearbeid for barn og unge ivaretas i tillegg i flere tverrfaglige felt. Psykologens særlige ansvar er å være oppdatert og bringe inn forskningsresultater og teoridannelse fra det psykologiske kunnskapsområdet i tverrfaglige team og i møte med barn, unge og deres foresatte. Det ligger også til psykologens ansvar å holde seg orientert om de andre teammedlemmenes særskilte kompetanseområder, og bidra til at teamet sammen arbeider med den felles oppgaven å bistå barn, unge og deres foresatte på en hensiktsmessig måte. Ofte vil det tilligge psykologen å innhente delbidrag fra forskjellige teammedlemmer og gjøre en sammenfattende vurdering som grunnlag for beslutninger og tilrådinger når det gjelder behandling.

Oppmerksomheten i den kliniske fordypningen er ut fra dette rettet mot psykologisk helsefremmende arbeid og endringsarbeid for barn og unge på individ- og systemnivå innenfor ulike arbeidskontekser på ulike nivåer av organisering og innenfor tverrfaglige samarbeidskontekster. En felles faktor for psykologisk arbeid i alle kontekstene er ”scientist-practitioner-modellen”, med de krav denne stiller til en reflektert og evaluerende tilnærming overfor hver enkelt klienter.

Nærmere beskrivelse av de ulike samlinger (stikkordsmessig):

Samling 1 (3 dager) vil handle om profesjonelle kontekster for arbeid med barn og ungdom. Hva er psykologisk arbeid med barn og unge i disse kontekstene? Tverretatlig samarbeid. Økologiske perspektiver på barndom. Hvilke sammenhenger finnes barn i? Hjemme, på skolen, i venneflokken, i fritidsaktiviteter. Hvilke typer kunnskap trengs for å håndtere problemsituasjoner? Kunnskap om psykisk helse, resiliens, mestring (herunder bl.a. skolemestring).

Samling 2 (2 dager) omfatter problemutviklingen – utviklingspsykopatologi. Aldersgruppeperspektivet – hvilke problemer melder seg på forskjellige alderstrinn? Kunnskapsstatus, forskning. Konstitusjonelle problemer. Utredning og god behandling. De triste barna, de urolige barna, de engstelige barna på skolen. Forskningsresultater og tiltak.

Samling 3 (3 dager) handler om problemer som er oppstått i barnets miljø: Traumer og konsekvenser for barna. Kunnskapsstatus forskning. Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser. Intersubjektivitet. Resiliens- og patologiperspektiver i lys av ikke-gode-nok oppvekstbetingelser. Spebarn med sviktende miljøbetingelser.

Samling 4 (2 dager) omfatter utredning og diagnostikk med utgangspunkt i psykologisk kunnskap og utviklingspsykopatologi. Hvilke typer utredning har vi som behandlere bruk for i vårt arbeid? Hvilke typer utredning bør gjøres for å stille ulike diagnoser? Diagnosesystemer, ICD-10, alle 6 akser. Utredning, diagnostikk og behandling med utgangspunkt i psykologisk kunnskap. Hvilke typer utredning/behandling er relevant med bakgrunn i klientens problemforståelse og ”endringsteori” (”Hva trenger jeg og mine omgivelser?”) Direkte og indirekte arbeid for barn og unge.

Samling 5 (2 dager) omhandler endringsprosesser i psykoterapeutisk arbeid med barn, unge og deres foreldre. Pan-teoretiske perspektiver. Perspektiver som legger hovedvekt på hhv. følelser, tanker og relasjon. Endringsprosesser og barneperspektivet: Hva sier barnet om forholdet til terapeuten? Hvordan kan terapeuten skaffe seg informasjon om barneperspektivet? Endringsprosesser sett i lys av diagnostikk og psykologisk forståelse. Supplerende perspektiver på endringsprosesser.

Samling 6 (2 dager) omhandler resilience og patologiperspektiver i lys av ikke-gode-nok oppvektsbetingelser. Ungdom som livsfase, samt arbeid med ungdom og deres familier.
Å fange opp tidlige tegn på alvorlig psykopatologi hos ungdom.

Samling 7 (2 dager) vil omhandle systematisering av eget arbeid. Det skriftlige arbeidet til spesialiteten i barne og ungdomspsykologi. Å skrive fagtekst. Fra kompleks klinisk situasjon til klart formulerte problemstillinger som belyses med patologisk teori og materiale fra psykologfaglig virksomhet.
Å bli veileder i klinisk arbeid med barn, unge og deres familier.

Klinisk familiepsykologi

Psykologforeningen har ikke egne fordypningskurs til denne spesialiteten. Det er kun IAP som arrangerer fordypningskurs til spesialiteten klinisk familiepsykologi, og påmelding gjøres direkte til IAP

IAP – et fargerikt felleskap

IAP tilbyr programmer både innen psykoterapi med voksne og barn, gruppeterapi, familieterapi og organisasjonspsykologi. Utgangspunktet er en aktiv integrasjon av psykologisk kunnskap, blant annet kommunikasjonsteori, emosjonsteori, kognitiv teori, læringsteori, systemteori, organisasjonsteori, gruppepsykologi, utviklingspsykologi og nyere psykoterapiforskning. Målet er å skape samtaler som forandrer, rettet mot den sosiale virkelighet klienten befinner seg i.

Om tilbud og påmelding, se www.iapnett.no

Programmet starter høsten 2006. Utdanningen er godkjent som fordypningsprogram i klinisk psykologi, fordypningsområde familiepsykologi. Programmet omfatter kurs og veiledning hvert semester samt egenstyrte arbeidsgrupper.

Fordypningsområdet i klinisk familiepsykologi hviler på to fundamenter: En behandlingstradisjon og en sosiologisk og sosialpsykologisk tradisjon. Den handler om teori og praksis utviklet innenfor behandlingsfeltet familieterapi, med benevnelser som kommunikasjonstenkning, systemisk tenkning, annen ordens tenkning og kontruksjonisme. Det andre handler om kunnskapsfelter som tar for seg familien som sosialiseringsarena, verdisetter og livsform. I dette perspektivet hører også med en forståelse av familien og overgangskriser gjennom livsløpet.

Et mål er å gi kandidatene kompetanse i relasjonell tenkning, med særlig vekt på hvordan individets måte å tenke, føle og handle på kan forstås i lys av de samspill individet inngår i med andre, konteksten denne interaksjonen foregår innenfor, og hvordan observatøren selv er en del av dette meningsuniverset. Kandidaten skal få kunnskap om:

Kommunikasjonsorienterte og systemiske forståelseskart, og hvordan psykologen selv deltar i dannelsen av slike konstruksjoner.
Terapeutiske tilnærmingsmåter i samtaler med familien.
Familiens møte med hjelpeapparatet og hvordan systemisk forståelse kan hjelpe psykologen å legge til rette en meningsfull behandlingskontekst.
Familiens plass i vårt samfunn, strukturelle endringer som har funnet sted og hvilken innvirkning dette har på livsformer og verdier.
Hvordan familiens livsløp griper inn i individenes liv: pardannelsen, det å få barn, barnet blir ungdom, barnet flytter, besteforeldre, aldring, død.
Hvordan spesielle kriser i livsløpet griper inn i individenes liv: Ulykker, sykdom, utviklingsforstyrrelser hos barn, overgrep og skilsmisse.

De mest aktuelle arbeidsplasser for spesialister med fordypningsområdet klinisk familiepsykologi er stillinger innenfor familiekontorer, psykisk helsevern for barn og unge, psykiatriske ungdomsteam og stillinger som familieorienterte konsulenter i forhold til systemer som arbeider med barn og familier, som for eksempel barnevern. Utdanningen kan også bidra med verdifulle perspektiver og praktisk klinisk arbeidsmåter innenfor andre arbeidsområder, som psykisk helsevern for voksne, PP-tjenesten og organisasjonspsykologi.

Kursene
Deltakerne møtes til 5 kurs à 2 dager, og 2 kurs à 3 dager. Dato for første kurs er 9. og 10. februar.

Kurs 1: Familieterapeutiske forståelseskart, terapeutisk stil og handlemåter i timen
Kurs 2: Løsningsorienterte tilnærmingsmåter i familieterapi
Kurs 3: Narrative tilnærminger i familieterapi
Kurs 4: Livsløp, kriser og traumer
Kurs 5: Parterapi
Kurs 6: Psykisk helsevern. Voksne og barn
Kurs 7: Samtaler med barn i en familiekontekst

Aktuelle forelesere
Tom Andersen, Per Eriksen, Wenke Gulbrandsen, Kirsti Haaland, Turid Kavli, Grete Lilledalen, Geir Lundby, Sissel Reichelt, Reidar Selbekk, Odd Arne Tjersland, Haldor Øvreeide. Det vil også bli invitert internasjonalt anerkjente utenlandske forelesere.

Veiledning
120 timer deltakelse i veiledningsgruppe er obligatorisk. Det kreves totalt 180 timer veiledning knyttet til fordypningsområdet hvorav 40 timer skal være individuelt. Inntil 20 timer av veiledningen kan knyttes til skriftlig arbeid. Veiledningen forventes knyttet til familier som deltakerne arbeider med til daglig, og vil innebære bruk av video-opptak fra timene eller ved at man får supervisjon i det direkte arbeid med familien. Deltakerne skal i denne sammenheng få erfaring fra ulike måter å arbeid sammen på i team.

Kontakt koordinator Peder Lykke, pederlykke@hotmail.com, tlf 932 37215. Se www.iapnett.no for informasjon.

Klinisk gerontopsykologi

Til denne fordypningen kan man melde seg på til de enkelte kursene, det er ikke bindende påmelding til hele fordypningsprogrammet. Disse kursene kan også være aktuelle for de som mangler enkeltstående kurs innen klinisk voksen (gruppeterapi eller familieterapi), gammel ordning. Dette er oppstarten av et helt nytt program innen klinisk gerontopsykologi, men for dere som allerede er i gang og har flere kurs allerede, trenger kun å fortsette med manglende kurs til dere fyller kravet til 128 kurstimer.

I. Grunnleggende kunnskap om utvikling, aldring og alderdom
Mange vitenskaplige disipliner og kliniske profesjoner arbeider med ulike problemstillinger i aldring og alderdom. Dette gjør at man tildels også har ulik forståelse av alder og alderdom. Sentralt er forestillinger om aldring som en universell biologisk og uavvendelig prosess. På den andre siden er også eldre mennesker del av en kultur og et samfunn som på ulike vis har lagt føringer for hva alderdom og dens aktiviteter skal inneholde. Men, hva betyr aldring i psykologisk forstand, dvs. har psykologien sitt eget aldringsbegrep eller har vi flere? Hvor kommer det fra? Hva betyr biologiske (kroppslige) endringsprosesser for menneskers psykologiske funksjon og hva kan sies å være ”normalt” og ”patologisk” i ulike faser av alderdommen? Hvordan kan psykologisk teori og praksis kaste lys over sentrale problemstillinger i alderdommen. Kurssekvensen skal ta for seg ulike perspektiver på aldringen og alderdommen slik at den individuelle utvikling kan forstås i en økologisk sammenheng, men også som del av en livslang utvikling.

Samling 1 (2 dager): Livsløpspsykologien og aldringen
I denne delen av kurssekvensen tar en sikte på å gi en innføring i prinsipielle utviklingspsykologiske problemstillinger i alderdommen knyttet til mennesket som biologisk, samfunnsmessig og historisk vesen. Hva er aldring og hvordan er aldringsbegrepet knyttet til utviklingsbegrepet? Hvilke konsekvenser har ulike utviklingsmodeller for hvordan vi forstår aldringsprosesser? Hvordan oppfattes aldringsbegrepet i ulike vitenskaplige disipliner og kan man snakke om et eget aldringsbegrep i psykologien. Ulike modeller for en forståelse av endringsprosesser over livsløpet vil bli presentert og diskutert.

Samling 2 (2 dager): Et økologisk perspektiv på aldring og alderdom
I denne delen vil en forsøke å plassere det eldre mennesket i en økologisk kontekst der endringsprosesser i alderdommen blir sett i et multikausal ramme. Forutsetninger for eldre menneskers liv blir diskutert i en biografisk, kulturell og historisk sammenheng. Målet med denne delen av kurssekvensen er å gi psykologen forutsetninger for å forstå kompleksiteten i de endringsprosesser som ligger til grunn for psykologisk arbeid med eldre personer. I tillegg er det et uttalt mål å skape forståelse for hvordan også kulturelle stereotypier om eldre og aldring bidrar til å forme samfunnets forståelse av eldre mennesker og deres egen forståelse av seg selv.

II. Fordypning
Fordypningsdelen omfatter 5 ulike tema som alle skal gi tiltrekkelig bredde for at psykologen skal kunne håndtere kompleksiteten i menneskers alderdom og hvor sammensatte problemstillinger psykologen kan bli stilt ovenfor.

Samling 3 (2 dager): Helse og sosialmedisin
Økt alder øker risikoen for sykdom og funksjonshemming. En regner med at omlag 70% av alle funksjonshemmede er over 70 år. Ikke alle tilstander fører til alvorlig funksjonshemming, men nedsatt funksjonsevne gjør individet i større grad avhengig av gode betingelser for at funksjonshemming ikke skal oppstå. Det er derfor viktig at psykologen er kjent med de mest vanlige tilstander som fører til funksjonsvansker i eldre år. I denne delen gis en innføring i sentrale sosialmedisinske tema knyttet til alderdommen. Denne omfatter diagnoser, forekomst, prognose og ”behandling”, samt omsorgsystem og lovverk som er relevant. Sentralt i denne delen er også hvordan eldre mennesker på ulikt vis forholder seg til endringer i helse og funksjon og hvordan psykologen på ulikt vis kan bidra i å bedre eldre menneskers liv og funksjon i hverdagen. Hvordan kan psykologer forholde seg til somatisk/medisinsk problematikk. Hva er de mest vanlige bivirkninger av ulike typer medisiner og hva er særegne virkninger av medisiner i eldre år?

Økende alder fører til økt risiko for institusjonalisering og arbeid med problemstillinger forbundet med sykehjem må derfor være et sentralt tema for psykologen. Dette gjelder både arbeid med enkeltpersoner, personale og tilretteleggelse av omgivelser. I denne sammenheng vil psykologen også møte problemstillinger knyttet til tvang, umyndiggjøring ved alvorlig kognitiv svikt. De samme problemstillingene gjør seg også gjeldende i relasjon til selvbestemmelse og menneskeverd når institusjon og familie gjør seg gjeldene på vegne av personen. Psykologisk kunnskap er avgjørende for å skape optimale forhold for eldre i institusjoner.I denne samlingen vil vi trekke innen sosialmedisinsk og geriatrisk kompetanse.

Samling 4 (2 dager): Sanser og sansetap
Aldring er forbundet med en rekke kjente og godt beskrevne endringer av fysiologisk og sensorisk art. Disse er forbundet med funksjonsreduksjoner i både motorikk og vitalkapasitet. De fleste eldre mennesker vil oppleve reduksjoner i både hørsel og syn, som gjør at betingelsene for å se og høre blir langt viktigere enn tidligere. Flertallet av eldre vil oppleve varierende grad av hørselstap som vanskeliggjør kommunikasjon og sosial kontakt. Der hvor alvorlig øyensykdom inntrer vil alvorlige problemer med å håndtere hverdagslivet oppstå. I denne delen av sekvensen vil de typiske aldersrelaterte vansker knyttet til syn og hørsel gjennomgås. De vanlige sykdomstilstander og deres funksjonelle konsekvenser blir beskrevet og diskutert, sammen med relevante hjelpemidler og tiltak. De typiske psykologiske konsekvenser av slike tilstander og mulige mestringsstrategier diskuteres.I denne sekvensen vil vi trekke inn andre faggrupper som f.eks. oftalmolog, øre-nese-hals-spesialist og audiolog.

Samling 5 (2 dager): Diagnostikk
I denne delen skal vi legge tilrette for en diagnostisk strategi som gjør det mulig for psykologen å finne frem til egnede ”behandlingstiltak” enten dette er individualterapi, miljørettede tiltak, opplæring av personale eller strategier for organisasjonsendring. Det er derfor nødvendig at psykologen har kjennskap til de vanlige diagnostiske instrumenter som er tilgjengelige og anvendelige for å utrede ulike typer problematikk, deres anvendelse og begrensninger. Psykologen skal i denne delen også bli kjent med de spesielle hensyn og betingelser som er knyttet til undersøkelse og utredning av eldre mennesker. I denne delen ønsker vi å trekke inn kompetanse fra f.eks. nevropsykolog og geriater.

Samling 6 (2 dager): Rehabilitering
Fordi alder øker risiko for ulike typer av alvorlig sykdom vil en betydelig andel eldre mennesker være i rehabiliteringssituasjoner. Dette gjelder også somatisk sykdom og gjenvinning av funksjon etter sykehusopphold. Gerontopsykologen kan derfor spille en sentral rolle i medisinsk behandling av eldre. En av de viktigste drivkreftene i rehabiliteringsprosessen er personen selv. Uten motivasjon og ønske om endring hos personen selv, er rehabilitering vanskelig. Rehabilitering i eldre år stiller spesielle krav til hvordan prosessen skal tilrettelegges og evalueres. Denne delen av utdanningen skal gjøre psykologen i stand til å foreta en behovskartlegging, gjennomføre selve rehabiliteringsprosessen i samarbeid med klienten og gjøre en evaluering av rehabiliteringen.

Samling 7 (2 dager): Kognitiv svikt i alderdommen
Flere nevrologiske patologier i eldre år fører til mental svikt. Den mest vanlige årsaken til demenstilstander i eldre år er Alzheimers sykdom og hjerneslag. Aldersdemens er det viktigste symptomet på degenerative hjernesykdommer og utredningen av symptomatologien er basert på psykologisk kunnskap. Likeledes er psykologisk kunnskap helt avgjørende for å kunne forstå den funksjonssvikt og livsverden den demente eldre lever i. I denne delen av kurssekvensen er ett fokus hvordan man kan skille ulike former for aldersrelatert organisk patologi fra hverandre og hva som er deres typiske utviklingsforløp. Et annet fokus er hvilke behandlingsmuligheter som finnes, og hvordan man best kan tilrettelegge livet for mennesker med aldersdemens. I dette kurset vil vi trekke inn nevrolog og nevropsykolog.

Samling 8 (2 dager): Eksistensielle spørsmål i alderdommen
Alderdommen reiser flere eksistensielle spørsmål. Slutten av livet stiller før eller senere mennesket ovenfor spørsmålet om det er et liv etter døden. Dette spørsmålet bringer også opp forholdet til guddommen. Slike spørsmål er aktuelle for alle som er stilt overfor livets slutt enten dette skyldes sykdom, ulykke eller alder. Høy alder gjør også at de nærmeste i egen generasjon dør, enten disse er ektefelle eller venner og gjør gjenlevende til historiske relikvier uten annen forbindelse til sin egen kultur og samtid enn minner. For mange, og særlig for de som også er plaget av sykdom, kan det være vanskelig å se meningen med livet. Denne delen av kurset drøfter ulike sider ved livets avslutning med særlig fokus på eksistensielle spørsmål. I dette kurset ønske vi å trekke inn nonne, filosof og prest.

Fordypningsprogram klinisk voksen

Det arbeides for at smågruppesamlinger i mellom kullsamlingene på minimum 30 timer kommer i tillegg til de 128 timene med fellessamlinger. Det er ønskelig og anbefalt at det etableres smågrupper á 3-6 deltakere, som møtes til kollegasamlinger, fortrinnsvis mellom samlingene. Gruppene vil konsentrere seg om drøfting av aktuell litteratur og egen klinisk praksis. Eventuelle kostnader forbundet med dette kommer i tillegg til kursavgiften og må dekkes av deltakerne. Dersom du tar spesialiteten etter ”gammel ordning” og kun mangler få kurstimer før du er ferdig, bes du ta kontakt med oss så vi kan legge opp et løp for deg. Ellers kan også dere som ønsker spesialiteten etter gammel ordning og blir ferdige innen 31.12.07 ta fordypningsprogrammet etter ny ordning.

Overordnede prinsipper

Rammer
Fordypningsprogrammet utgjør en helhet organisatorisk og innholdsmessig. Ved samlingene i fordypningsprogrammet foregår undervisningen vekselvis i små og store grupper og består av forelesninger, framlegging og drøfting av eget klinisk materiale og utfordringer i egen psykologpraksis/arbeidssituasjon, og evt. ved øvelser i bruk av ulike metoder og egenerfaring med metodene. Det stilles krav til egenaktivitet. Kunnskap og erfaring ervervet på samlingene forventes integrert med all annen kunnskap og erfaring kandidaten får i yrket, i opplæring og veiledet praksis på arbeidsplassen, litteraturstudier, kollegasamlinger med mer.

Målsettinger
Programmet skal bidra til at psykologer kan utøve sitt yrke i overensstemmelse med akademiske, fagetiske og samfunnsmessige krav innenfor det offentlige psykiske helsevesenet for voksne.

Programmet skal bidra til å oppøve høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på de spesielle problemstillingene og utfordringer som knytter seg til yrkesutøvelsen innen psykisk helsevern for voksne.

Programmet skal bevisstgjøre kandidaten på psykologfaglige metoders virkeområde og bidra til en reflektert praksis

Spesifikke faktorer
Programmet skal bidra til økt kunnskap om det varierte spekter av psykiske lidelser man kan møte på innen det psykiske helsevesenet, bidra til at psykologen skal få utviklet sin kompetanse i å kunne utføre en grundig psykologisk og differensialdiagnostisk utredning. Videre bidra til at kandidaten får kunnskap om ulike, sentrale, anerkjente teorier og forståelsesmåter i forhold til de psykiske fenomen man kan møte innen psykisk helsevesen, og ha kunnskap (også erfaringsbasert) om ulike aktuelle, anerkjente behandlingstilnærminger og deres anvendelsesområde og begrensninger.

Uspesifikke faktorer
Programmet skal bidra til at kandidaten får videreutviklet seg som terapeut, kan finne sin personlige stil, kjenne dennes styrke og begrensninger og oppnå et reflektert forhold til hvordan egne personlige forutsetninger påvirker hva som skjer i relasjonen på måter som kan befordre og hemme endringsprosessen.

Systemforståelse
Programmet skal sette kandidaten i stand til å innta posisjoner/roller i helsevesenet, og gi rom for å bearbeide tema kandidaten står over for i disse, herunder i møtet med pasienter, pårørende, kollegaer og samarbeidspartnere og i ulike organiserte samarbeidsformer (ansvarsgrupper, team, arbeidsgrupper, prosjekt, lederfora, sakkyndighet med mer).

Kulturelle faktorer
Programmet skal fremme refleksjon om hvordan ”utenforliggende faktorer” (som eksisterende samfunnssystemer, kulturer, politikk og økonomi, helsevesenets organisering, forhold på arbeidsplassen med mer) påvirker kandidatens praksis, og mulige måter å motvirke uheldige påvirkningsfaktorers innflytelse (herunder måter å ivareta egen helse).

Programmet skal bidra til økt ferdighet i skriftlig og muntlig formidling.

Nærmere beskrivelse av de ulike samlinger (stikkordsmessig):

Samling 1 (2 dager) beskriver kunnskapsgrunnlaget for psykoterapeutisk praksis. Psykoterapiforskning rettet mot fellesfaktorer, for eksempel betydningen av klientens egenaktivitet, den terapeutiske allianse og terapeutens evne til empati, respekt og ekthet, og de metoder som er knyttet til ulike terapiformer og psykiske problemer. Presisere og bevisstgjøre forskjeller mellom spesifikke og uspesifikke psykoterapifaktorer. Hvordan fremme psykoterapeutisk integrasjon. Generelle strategier for kartlegging og vurdering av klienten. Generelle strategier for endring ved psykologisk behandling. Spesielle kliniske problemstillinger ved behandling av unge voksne.

Samling 2 (2 dager) er rettet mot testbruk og utredning, og skal bidra til økt kunnskap om det varierte spekter av psykiske lidelser og sammensatte/komplekse tilstander mankan møte innen det psykiske helsevesenet, og bidra til at psykologen skal få utviklet sin kompetanse i å kunne utføre grundig psykologisk og differensialdiagnostisk utredning. Status(snitt)vurderinger, prognostiske vurderinger og beregning av sannsynlighet(kausalitet). Implikasjoner for anerkjente tiltak og behandling.

Samling 3 (2 dager) viderefører prosessen fra kurs 1. Hvordan opprettholde en god terapeutisk allianse, der terapeut og klient er enige om terapiens mål og metodene for å nå målene, og med et emosjonelt bånd preget av gjensidig tillit, akseptering og forståelse. Opplevelsesorienterte metoder. Kartlegging og behandling av angstlidelser, depressive lidelser og kliniske tilstander knyttet til traumatiske opplevelser.

Samling 4 (2 dager) går videre inn på gjennomføring og avslutning av en terapeutisk relasjon. Hvordan sikre behandling for klienter som lett blir revet med av intense følelser av uttrygghet og avvisning og som foretar selvdestruktive handlinger. Affektbevissthet og følelsesregulering. Tilegnelse av og øvelse i ny atferd. Samspillproblemer, alliansebrudd og metakommunikasjon. Rammer og roller. Hvordan utvikle sin egen stil og autoritet som terapeut. Personlig ivaretagelse som terapeut. Lærelyst, faglig fordypning og det skriftlige arbeidet.

Samling 5 (2 dager) vil gå gjennom grunnleggende prinsipper vedrørende behandling av alvorlige personlighetsforstyrrelser, stemningslidelser, dissosiasjon og psykoseproblematikk. Psykoterapiforskning og ulike terapeutiske innfallsvinkler til forståelse og behandling. Viktigheten av tidlig intervensjon og behovet for langvarig kontakt og oppfølging. Særlige utfordringer i relasjonsetablering og opprettelse av relasjonen i ulike faser i behandlingsforløpet.

Samling 6 (2 dager) vil bygge på og videreføre kurs 5. Familieperspektivet og nettverksarbeid vil stå sentralt. Ansvarsforhold og rollefordeling i det tverrfaglige samarbeidet, i et nettverk av medarbeidere og pårørende. Alvorlige, kroniske og omfattende psykiske lidelser. Helhetlig utforming av behandlingstilbud i form av individualterapi, miljøterapeutiske tiltak ogm medikasjon, habilitering, rehabilitering og tilretteleggelse i livsmiljøet. Støtte- og veilederrollen i forhold til medarbeidere og familie. Dokumentasjon og formidling av faglig kunnskap. Ivaretakelse av egne behov som terapeut i ulike relasjoner og behandlingsroller.

Samling 7 (2 dager) Gruppekursene vil utgjøre en helhet, og vil ivareta forståelse av prosess og utviklingsprosessen ved kursene. Fokus vil i stor grad være på egne reaksjoner, fra å være behandler til å gå inn i klient/pasient rollen. Gjennom praktiske øvelser å få innføring og forståelse for gruppers kompleksitet og bruksområde i ulike sammenhenger. Forståelse og økt bevissthet om egne reaksjoner som medlem i en liten vs. en større gruppe. Samarbeidsallianser. Konflikt, samarbeid og utvikling av evne til konfliktløsning i en gruppe. Dette vil skje gjennom både teoretiske bidrag, diskusjon ut fra egen erfaring og gjennom praksis i styrte gruppeprosesser. Det er viktig å være oppmerksom på at gruppekursene for en stor del vil basere seg på egenerfaring, særlig med hensyn til aktiv deltakelse i gruppeprosesser.

Samling 8 (2 dager) Denne samling vil videreføre og bygge videre på samling 7, og gi en videre fordypning i forståelse av gruppers kompleksitet både med hensyn til utvelgelse, leders rolle, ulike innfallsvinkler til grupper og bruk av grupper i ulike sammenhenger med ulike populasjoner. Kurset vil i stor grad bygge på kandidatenes egne erfaringer. Avslutning av kurssekvensen. Rolleforventninger til det å være spesialist.

Klinisk nevropsykologi

Fordypningsprogrammet består av 6 samlinger på i alt 128 timer. Programmet forutsetter en vesentlig grad av egenaktivitet fra deltagerne, både på kursene og mellom kursene. Deltagerne skal i løpet av fordypningsprogrammet legge frem eget klinisk materiale til diskusjon. Det er bindende påmelding og man melder seg på til hele fordypningsprogrammet.

Nærmere beskrivelse av de ulike samlinger (stikkordsmessig):

Samling 1 (3 dager) Grunnkurs
Målsetning: Gi innføring i nervesystemets oppbygning, utvikling og funksjon og aktuelle nevrofaglige undersøkelsesmetoder for barn og voksne. Gjøre kandidatene kjent med hverandre og kullkoordinatorene.

Temaer for samlingen:
Introduksjon inkl. historikk, nevropsykologiens rolle innen klinisk psykologi/psykiatri og somatisk medisin. Funksjonell nevroanatomi. Klassisk nevropsykologiske symptomer / syndromer (afasi, apraksi, agnosi, neglekt, amnetiske tilstander). Nervesystemets utvikling og plastisitet. Genetikk. Nevrokjemi / nevrofarmakologi. Nevroendokrinomlogi / nevroimmunologi. Nevrologiske undersøkelsesmetoder. Klinisk nevrologisk undersøkelse hos voksne og barn praktisk og teoretisk. Strukturelle hjerneavbildingsmetoder. Nevrofysiologi (EEG, evoked potentials). Nevropsykologisk undersøkelse. Anamnese. Metoder og prinsipper. Funksjonsdiagnostikk. Differensialdiagnostikk. Forløpsdiagnostikk.  Funksjonelle hjerneavbildingsmetoder. Psykofysiologi (event-related potentials (ERP), autonom psykofysiologi). Litteratur, litteratursøk, nettsteder, konferanser og møter, skriftlig arbeid.

Samling 2 (3 dager + 1 dag workshop) Målsetting
Bli kjent med sentrale hovedgrupper av ervervede nevrologiske sykdommer og skader og nevropsykologiske følgetilstander av disse hos voksne og utredning og behandling av disse. Kurset skal gi modell for kasuspresentasjon og problemstillinger for drøfting i forbindelse med det. Kurset søker å integrere kunnskap fra flere nevrofaglige disipliner og det gis forelesninger av medisinere og nevropsykologer for hvert tema.

Temaer for samlingen:
Sentrale ervervede nevrologiske tilstander hos voksne – med hovedvekt på funksjonsutredning og rehabilitering. Workshop hvor det blir presentasjon av kasus og gruppearbeid med kasus.  Gen. oversikt over ervervede nevrologiske tilstander. Fokale hjerneskade (cerebrovaskulære tilstander, tumores). Multifokale hjerneskader (traumatiske hodeskader). Diffuse hjerneskader (encephalitter, anoksisk hjerneskade).  Funskjonsdiagnostikk – forløpsdiagnostikk/differensialdiagnostikk. Rehabilitering/nevropsykologisk behandling. Yrkesmessig attføring.

Samling 3 (3 dager) Barnenevropsykologi (hvorav ½ dag workshop med presentasjon av barnekasus. Gruppearbeid med kasus).

Temaer for kurset:
Hjernens utvikling og plastisitet – teratogenisitet utdyping mht. risikofaktorer og konsekvenser for utredning og vurdering i ulike aldre i forhold til grunnkurs (unngå overlapping med grunnkurs. Gjennomgang av sentrale metodiske tilnærminger, metodeproblemer og tolkning av testresultater. Epidemiologi, patofysiologi, nevropsykologisk utredning og behandling ved sentrale nevrologiske og nevropsykologiske tilstander hos barn: Hodeskader, Tumor, Hydrocephalus, Infeksjoner, Prematuritet (FAS oa.), Cerebrovaskulære, Epilepsi, Psykisk utviklingshemming/gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, Språkvansker, Ikke-verbale lærevansker, Ulike syndromer, Tourette/OCD, Alvorlige adferdsvansker, ADHD, Milde nevropsykologiske funksjonsproblemer hos barn.

Samling 4 (3 dager + 1 dag workshop) Nevrologiske tilstander – del 2. Epidemiologi, patofysiologi, nevropsykolgoisk utredning og behandling med hovedvekt på differensialdiagnostikk.

Temaer for kurset:
Demens – CV, Alzheimer, Parkinson, Huntington, Fronto-temporale. Mild Cognitiv Impairment (MCI). Immunologiske og demyelinisierende sykdommer (MS). Infeksjoner (meningitt, encephalitt, HIV/Aids). Toksiske tilstander (løsemidler, alkohol, rus). Multiorgansykdom – mitokondriesykdom. Nevropsykologiske effekter av ulike medisinske tilstander. Hjerte, lunge, lever. Diabetes. Ernæring. Stoffskifte. Søvnforstyrrelser. Paramalignitet. Senfølger av barnenevrologiske tilstander/utviklingsforstyrrelser.

Samling 5 (3 dager - 2 dager forelesning + 1 dag workshop/egenaktivitet) Nevropsykologi ved psykiske lidelser hos barn og voksne

Temaer for kurset:
Nevropsykologisk svikt ved psykiske tilstander som:

Schizofreni. Affektive lidelser (depresjon, bipolare). Personlighetsforstyrrelser. Antisosiale – farlighet impulsivitet. PTSD – dissosiative lidelser. Tvangslidelser – Tourette. Anorexi. Somatiseringslidelser. Smertelidelser. ADHD. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Lærevansker. Verbale. Ikke-verbale. Generelle. Ulik syndrom.

Samling 6 (1 dag) Avslutningskurs

Temaer for kurset:
Spesialisterklæringer, sakkyndighetsarbeid o.a. Scientist Practitioner. Nevropsykologisk undersøkelse i forskningssammenheng. Ulike forskningsdesign. Eks. legemiddelutprøving. Eks. i forbindelse med operasjoner. Skriftlig arbeid. Kongresspresentasjon. Muntlig presentasjon. Lage poster.  Kurset tenkes kombinert spesifikke temakurs og holdt i tilknytning til årsmøtekursene til Norsk Nevropsykologisk Forening.

Psykologisk habilitering

Til denne fordypningen er det mulig å melde seg på enkeltstående kurs. Disse godkjennes som frie spesialkurs og som vedlikeholdskurs.
For de som skal gjennomføre hele fordypningsprogrammet, er det lagt opp til en kullordning hvor deltakerne følger hverandre gjennom hele kursopplegget.

Nærmere beskrivelse av de ulike samlinger (stikkordsmessig):

Samling 1 (3 dager) vil gi en innføring i ulike modeller for forståelsen av funksjonshemming, aktivitet og deltagelse. Livskvalitetsbegrepet vil bli diskutert i relasjon til ulike livsfaser, og implikasjoner for målsettinger. Spesifikk grunnlagsproblematikk og nomenklatur knyttet til re/habilitering som metode vil være sentral. Taksonomiske utfordringer knyttet til diagnoseverktøy belyses. Aktuelle lover og forskrifter som regulerer fagfeltet gjennomgås.

2. og samling 3 (2 + 2 dager) Differensialdiagnostikk og funksjonskartlegging
Fokus på differensialdiagnostiske problemstillinger for målgruppene i fagfeltet. Case-basert gjennomgang av ulike etiologi og funksjonsdiagnoser bl.a. adferdssyndromer, utviklingsforstyrrelser og lærehemming. Metodikken i tiltaksbasert diagnostisering vil bli eksemplifisert. Kartleggingsverktøy knyttet til sansing, kognitiv , sosial og emosjonell funksjon presenteres. Relasjonen mellom utredning og tiltaksplanlegging blir drøftet.

4. og samling 5 (2 + 2 dager) Spesifikke intervensjonsområder
Kursets innhold fokuserer på teoretisk forståelse av spesifikke funksjonsvansker innen målgruppene og implikasjoner for tiltaksplanlegging i et utviklingsperspektiv innen de ulike intervensjonsforståelsene. Følgende områder vil bli spesielt drøftet: Språk og kommunikasjon, sansing, psykiske lidelser & atferdsforstyrrelser. I tillegg vil en ta opp temaer som kunnskap om seg selv/ andre og familie og nettverksarbeid.

Samling 6 (2 dager) Helse og livsmestring
Hovedinnholdet i kurset retter seg mot mestring og livskvalitet ved langvarig sykdom/ funksjonshemming og progredierende tilstander. Sentrale aspekter ved hverdagsliv som arbeid, familie, dagliglivsmestring tas opp. Forståelsen av hvordan av smerte og somatisk helse påvirker livskvalitet i kortsiktig/langsiktig perspektiv presenteres. En vil også drøfte hvordan ideologiske og behandlingsmessige modeller kan påvirke livsløp og personlig utvikling.

Samling 7 (3 dager) Spesifikke livsfaserelaterte problemstillinger
Vinklingen på dette kurset vil være mot livsfaser/ livsfaseoverganger: Intervensjon i sped/småbarnsalder. Ungdomstid, identitet og selvbilde. Demens og aldringsrelaterte vansker.

Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer

Det er bindende påmelding til hver samling og man melder seg i utgangspunktet på til hele fordypningsprogrammet. Det vil likevel tas høyde for at enkelte medlemmer vil ha særbehov og at uforutsette ting kan inntre. Spesialistutvalget vil i slike tilfeller være behjelpelig med å finne alternative ordninger for den enkelte. Programmet består av 6 samlinger på i alt 128 timer Fordypningsprogrammet er laget som en kullordning hvor alle følger hverandre gjennom hele kursopplegget.

Innledning
Rusreformen ble gjennomført fra 2004 og er sannsynligvis den største reformen for fagområdet noen sinne. Ved å flytte det fylkeskommunale sektoransvaret forankret i sosialtjenesteloven over til de regionale helseforetakene forankret i spesialisthelsetjenesteloven og øvrig helselovgivning, er det en stor og spennende prosess for feltet å finne sin nye plass. Nye utvidede pasientrettigheter er også sterke drivere i dette arbeidet. I tillegg til å være en eierreform, er dette også en stor kvalitetsreform.

I erkjennelsen av at rusrelaterte problemer er sammensatte og at behandlingen må møtes med både psykologiske, sosiale og medisinske forståelsesmåter, brukes nå begrepet tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Psykologer og psykologisk kunnskap har en sentral plass innenfor rus- og avhengighetsbehandling. I kjølvannet av rusreformen er det viktigere enn noen sinne å synliggjøre dette i praksis. Fordypningsprogrammet for 2006-2007 prøver å ta høyde for dette.

Samling 1 (tre dager) Innføringskurs – psykologisk forståelse av avhengighet.
Første samlings fokus vil være innføring i ulike sider ved rusmiddelbruk, når blir bruken problematisk og hva er karakteristisk trekk ved avhengighet. Videre vil ulike forståelses- og behandlingsmodeller presententeres. Gjennomgang av ulike rusmidler, diagnostiske betegnelser av rusproblemer, med bakgrunn i ICD-10, og fokus på atferdsmessige konsekvenser vil bli vektlagt. Vider vil rusmidlenes funksjon bli belyst ut fra et samfunnsmessig-, kulturelt, sosialt og individualistisk perspektiv. Problematisk bruk av rusmidler kan ”angripes” fra ulike ståsted. Kursdeltakerene vil under første samling bli presentert for hovedperspektiver innen Norges rusfelt. Dette er et fokus som vil følge som en ”rød tråd” gjennom alle samlingene i denne fordypningen.

Samling 2 (to dager)
Dette er et klinisk seminar basert på innsendelse av problemstillinger fra deltakerne. Kurset vil bestå av innlegg fra kursholderne samt ulike former for diskusjon/egenaktivitet. Kursholderne har sitt daglige virke ved Ullvin behandlingsinstitusjon, som ligger i Oslo og har voksne tungt belastede opiatavhengige som sin målgruppe. Tilbudet er inspirert av moderne systemteori, kommunikasjonsteori og postmoderne teori. Kjernen er i dette å etterstrebe likeverdighet i møtet mellom klient og behandler. Bak denne holdningen ligger en sterk tro på verdien av det dialogiske samspillet, hvor kommunikasjonsformen ses som best egnet til å skape ny innsikt og utvikling hos enkeltmennesket. Med utgangspunkt i klientenes individuelle ønsker og behov søker vi å bygge endringsarbeidet på gode, gjensidige relasjoner.

Samling 3 (tre dager)
Nevrobiologiske sammenhenger til misbruk og avhengighet. Den tredje samlingen vil ta utgangspunkt i nevropsykologiske og biologiske sider ved rusmiddelbruk og avhengighet. Rusmidlers påvirkning på hjernen og hjerneforandringer vil vektlegges. Videre vi ulike medisinske aspekter belyses og vanlige medisinske konsekvenser etter omfattende rusmiddelbruk vil bli presentert. En medfødt AD/HD tilstand øker sannsynligheten for utvikling av rusrelaterte problemer. Sentralt fokus vil være hvordan diagnostisere og behandle denne lidelsen samtidig med en rusmiddelavhengighet. Fysisk aktivitet som behandlingsmetode knyttet til en del psykiske lidelser har blitt mer og mer anerkjent de siste årene. Også innen behandling av rusmiddelproblemer begynner metoden å få sitt rotfeste. Presentasjon av biokjemiske forklaringer og psykologers rolle i dette arbeidet vektlegges vil vektlegges i denne samlingen. Legemiddel assistert rehabilitering vil bli belyst ut fra en helhetlig forståelse av kompleksiteten ved opiatavhengighet og annen komplisert rusmiddelbruk.

Samling 4 (tre dager)
Vurdering og ”Matching” av tiltak, Kartlegging, diagnostisering, oppfølging og behandling - Psykologisk arbeid med misbrukere med samtidig psykisk lidelse. Fjerde samling har hovedfokus på vurdering av pasientrettigheter og hvilke nivå av tiltak pasientens problemer utløser. Hvordan kartlegge rusmiddelavhengiges samtidige lidelser vil være sentralt, samt vurdering av best egnet tiltak opp mot pasientens helhetsbehov. For noen pasienter er det lite hensiktsmessig å bruke tradisjonelle behandlingsmetoder. Ambulante tilnærmingsmåter vil bli belyst og psykologers rolle i dette arbeidet vil drøftes.

Samling 5 (to dager)
Klinisk seminar – egenaktivitet/veiledning rundt eget klinisk materiale med utgangspunkt i kartlegging og utarbeidelse av Individuell plan. Femte samling tar utgangspunkt i innsendt materiale fra deltakerne. Bruk av SKID på akse 2 – personlighetsforstyrrelse og bruk av GAF av pasienter med rusmiddelproblemer vil bli vektlagt. Grenseoppganger mellom psykatri og rus vi være sentralt. Kartleggingsfokus og utarbeidelse av Individuell plan knyttet til kasuspresentasjoner vil være et sentralt fokus gjennom denne samlingen.

Samling 6 (tre dager)
Familie- og kjønnsfokus i behandling av rusmiddelavhengighet, samt evaluering og dokumentasjon av rusrelatert arbeid. Den sjette samlingen vil blant annet belyse familiens betydning i forståelsen og behandling av rusrelaterte problemer. Svært ofte er pasienter med rusmidler en del av en familie, det ene familiemedlemmets rusproblem blir svært ofte hele familiens problem. Spesielt barn i familien blir skadelidende av de voksnes rusproblem. Videre vil sjette samling ha fokus kjønnets betydning i forståelsen og behandlingen av rusmiddelavhengighet, der nytteverdien av å gi kvinner og menn med omfattende rusmiddelproblemer et kjønnstilpasset tilbud vektlegges. Det stilles større og større krav til evaluering og dokumentasjon av det arbeidet som utføres knyttet opp mot rusmiddelproblemer. Siste samling vil avsluttes med hva vet vi med bakgrunn i forskning, hvilke utfordringer venter og hvilke rolle har psykologer i det videre evaluerings- og dokumentasjonsarbeidet.

Fordypningsprogram i samfunnspsykologi

Videreutdanningsprogrammet for spesialiteten i samfunnspsykologi legger stor vekt på utvikling og gjennomføring av prosjekter, helsefremmende og forebyggende tiltak, planlegging og informasjonsarbeid, samarbeid og det å kunne forholde seg til og bevege seg i offentlige systemer. Samtidig vektlegger videreutdanningen samfunnspsykologiske verdier som det å betrakte individet i et kontekstuelt perspektiv, påvirket av hemmende og fremmende faktorer knyttet til sosialt nettverk, deltagelse og opplevelse av egenkraft (empowerment). Videreutdanningen skal kvalifisere psykologen i å anvende psykologisk kunnskap i varierte sammenhenger, overfor ulike problemstillinger og med ulike metoder.

Spesialiteten i samfunnspsykologi kan være aktuell for mange ulike typer psykologer og psykologstillinger, for eksempel:

-    i generell kommunal helse- og sosialtjeneste ("kommunepsykolog")
-    i avgrensede kommunale arbeidsfelt (helsestasjon, psykisk helse, oppsøkende arbeid mm.)
-    PP-psykologer
-    psykologer i offentlig administrasjon, planleggere
-    psykologer i mer tradisjonell klinisk virksomhet som ønsker et mer overordnet perspektiv på egen praksis,
     en mer kontekstuell orientering, mer fokus på tiltaksutvikling, samarbeidskompetanse og kompetanseoverføring.
-    psykologer i ledende stillinger, psykologer som driver konsulentvirksomhet og utredning overfor det offentlige.

Samling 1 (4 dager)
Prosjektplanlegging, evaluering og forebyggende virksomhet.
Felleskursenes første blokk har prosjektplanlegging, programevaluering og forebyggende virksomhet som tema. Kurset gir en grundig innføring i praktisk forskning som en integrert del av egen praksis. Det tas utgangspunkt i utvikling av en prosjektidè, markedsføring av prosjekter, og plan for gjennomføring og evaluering av prosjekter; alt dette i lys av forebyggende virksomhet.
Kurset har stor grad av egenaktivitet. Deltakernes praksis og prosjektplaner danner grunnlag for gruppearbeidet. Det blir også lagt opp til at deltakerne kan formulere forebyggende tiltak, som kan følges opp gjennom veiledning og de øvrige tre blokkene, og samtidig nyttes som grunnlag for skriftlig arbeid.

Samling 2 (4 dager)

Konsultasjon, informasjon og formidling
Formidling innebærer å nå ut med informasjon på en forståelig og egnet måte, både til personer og systemer i det offentlige og til publikum generelt. Hvordan forholde seg til media? Hvordan formidle erfaringer fra tiltak på en forståelig og tilgjengelig måte?Modeller for konsultasjon og utforming av ulike konsulentroller vil bli presentert og diskutert. Konsultasjon er en sentral arbeidsmetode for samfunnspsykologer. Gjennom konsultasjon kan man formidle relevant psykologisk kunnskap og kompetanse til helse- og sosialpersonell. Det siste er spesielt viktig for å sikre en best mulig utnyttelse av tverrfaglighet.

Samling 3 (4 dager)

Samarbeid og det offentlige system
Å nå frem i det offentlige system forutsetter ikke bare kunnskap om formelle regler og lover, men også om de mer psykologiske sider ved organisasjonene. Stikkord for kurset er: Å bevege seg i det offentlige system. Samarbeid innen førstelinjetjenesten, og mellom førstelinjetjenesten og andrelinjetjenesten. Prinsipper for samarbeid. Konfliktløsning. Nødvendig kjennskap til lov- og regelverk. Kjennskap til andres måter å tenke og arbeide på. Hvordan innhente nødvendig systeminformasjon? Særegne arbeidsforhold for førstelinjepsykologer. Om forventninger til psykologene i kommunene.

Samling 4 (4 dager)

Samfunnspsykologiske oppgaver, roller og metoder
I denne blokken satses det på å gjennomgå en oppsummering av ulike samfunnspsykologiske rolleutforminger, problemstillinger og metoder. Blokk IV har dessuten en avsluttende funksjon i forhold til videreutdanningen. Deltakerne får mulighet til å legge fram egne prosjekter eller problemstillinger de har arbeidet med gjennom videreutdanningen. Siste del av denne blokken har vært kombinert undervisning for det pågående videreutdanningskullet og nasjonal konferanse for norske samfunnspsykologer. Her har viktige tema vært løftet fram, samtidig som nesten-spesialister i samfunnspsykologi møter mer erfarne kolleger med interesse for fagfeltet.

Klinisk psykologi med psykoterapi

Under denne spesialiteten er fordypningsområdet intensiv psykoterapi foreløpig det eneste.

NPF har ikke egne fordypningskurs til denne spesialiteten. De som ønsker å bli spesialist i klinisk psykologi med psykoterapi må ta fordypningskurs på et av de institutter som tilbyr kurs eller seminarer i intensiv psykoterapi, nemlig Institutt for Psykoterapi, Psykoanalytisk Institutt eller Norsk Karakteranalytisk Institutt (E-post: karakter@online.no).

Innføringsprogrammet for denne spesialiteten er også her felles med de andre spesialiteter.

Reglement

Landsmøtet 2001 vedtok å revidere spesialistordningen og revidert spesialistordning ble gjort gjeldende fra januar 2003.

Felleskursene er erstattet av et innføringsprogram.
Kandidater som ikke var i gang med felleskurs eller med fordypningssekvens etter gammel ordning per 31.12.02, omfattes av den nye ordningen.

En overgangsordning vil gjelde for de som har gjennomført ”det gamle innledende rolle- og profesjonskurset”.
Disse kandidater må gjennomføre samtlige felleskurs innen overgangsperiodens slutt; altså 31. desember 2007.

For kandidater som begynte sin spesialisering før årsskiftet 2002/2003 og som ikke rekker å avslutte innen overgangsperiodens avslutning 31. desember 2007, gjelder følgende:

De nye krav til kurs og veiledning
Dagens felleskurs vil ekvivaleres med de nye innføringsprogrammene.

Innføringsprogram til spesialistutdanningen

Innføringsprogrammet er utviklet i en åpen prossess der undervisere sammen med profesjonsutvalg og spesialistutvalg i Norsk Psykologforening har bidratt med verdifulle faglige tilskudd. Skal du begynne på spesialiteten starter du med innføringsprogrammet.

Innføringsprogrammet skal gi deg et bedre grunnlag for valg av fordypningsområde i spesialiteten. Du skal dyktiggjøres i å anvende psykologisk kunnskap i varierte sammenhenger. Utgangspunktet er et mangfold av yrkesmessige utfordringer, ikke bare i forhold til klienter, men også i forhold til organisasjoner og systemer som psykologen samarbeider med og henviser til. Målet er å styrke kunnskaper, holdninger og ferdigheter nyutdannede psykologer trenger for å kunne fungere helhetlig i arbeidet som psykolog.

Praktiske opplysninger

Innføringsprogram etter den nye spesialistordningen felles for alle spesialitetene

Landsmøtet 2001 vedtok innføringen av et nytt innføringsprogram i spesialistordningen felles for alle fire spesialiteter. Omleggingen av spesialistordning innebærer at dagens felleskurs vil erstattes av en innføringssekvens. Revidert ordning igangsettes etter nyttår 2003, og gjelder for alle som ikke er i gang med felleskurs eller fordypningssekvenser.

Forankret i arbeidserfaring, veiledning og kurs, gir innføringsprogrammet kandidaten et bedre grunnlag for valg av fordypningsområde i spesialiteten.

Maks deltakerantall er 24 personer pr. program.

Krav

KRAV TIL GJENNOMFØRING
Minimum 12 måneders veiledet praksis.
Minimum 60 timers veiledning.
Minimum 96 timers kurs.

KRAV TIL SØKNAD OM OPPTAK
Det kreves autorisasjon som norsk psykolog og at søkeren er i veiledet praksis. Kandidater i påvente av formell godkjenning fra autorisasjonskontoret kan også søke dersom disse er i en arbeidssituasjon i overensstemmelse med praksiskravene og har etablert et tilfredsstillende veiledningsforhold.

KRAV TIL PRAKSIS
Innføringsprogrammet medfører minimum 12 måneders veiledet praksis. Stillingen må innebære anvendelse av psykologisk fagkunnskap, aktualisere en psykologrolle og reflektere psykologprofesjonens fagetikk. Angjeldende praksis skal være den første i kandidatens spesialisering.

Deltidsarbeid under 50% stilling godkjennes ikke. All praksis i mindre enn full stilling omregnes slik at den tilsvarer full stilling. For eksempel vil 60% stilling kreve 20 måneders arbeid for å tilsvare ett år i full stilling. Slik omregning gjelder for all praksis til spesialitetene.

KRAV TIL VEILEDNING
I denne innledende fase av spesialiseringen er veiledningen rettet mot å skape trygghet og opplevelse av oppgavemestring ved overgang fra studiet til rollen som praktiserende psykolog.
Innføringsprogrammet forutsetter minimum 60 timers veiledning av godkjent veileder, fullført innen 12-24 måneder.

Innhold og faglig målsetting

Innføringsprogrammet skal være et verktøy for å bearbeide teoretiske og metodiske kunnskaper psykologer trenger i møtet med klienter, for å bedømme behandlingsmuligheter og prognoser, og for å kommunisere med spesialister psykologen samarbeider med og henviser til. Yrkesmessige og faglige ufordringer med aktualitet for nyutdannede psykologer programmet introduserer er :

Psykologforeningens spesialistordning; innhold og muligheter
Lovverkets betydning for psykologens arbeid og for psykologrollen
Rettspsykologi og sakkyndig utredning
Trygdesystemet
Forebyggende arbeid
Profesjonalitet og fagetikk; identitet og rolleutforming
Veiledningsmetodikk og konsultasjonsarbeid
Organisasjon og ledelse; organisasjonsutvikling og utvelgelse
Organisering av hjelpetjenester
Bruker- og pårørendemedvirkning
Kjønn og psykologisk behandling; kjønnspesifikke dilemmaer og problemstillinger fra praksis
Standarder for tester og brukere; konsekvenser for egen praksis og egen institusjon.
Samarbeid i team; egen profesjon, tverrfaglighet, systemarbeid
Prosjektledelse; kunnskap om prosjektorganisert arbeid.

Innføringssekvens

Innføringssekvensen under innføringsprogrammet
består av 96 undervisningstimer fordelt over ett år gitt
til et fast gjennomgående kull med til sammen 24 deltakere.

Læringsformen vil veksle mellom teoretisk undervisning i forelesningsform og kunnskapstilegnelse gjennom arbeid med tema i regionale arbeidsgrupper. Kurssekvensen går i form av kullsamlinger og som arbeid i lokale grupper.

Hvert kull tildeles en koordinator, denne hovedlæreren er ansvarlig for undervisning og kursinnhold. Kandidatene vil også samle og bearbeide materiell og kommunisere via internett.

Fire kullsamlinger arrangeres i henholdsvis i tre dager, to dager, to dager og tre dager. Utenom kullsamlingene brukes i tillegg to dager til arbeid i de regionale arbeidsgruppene.

Deltagerne kan ved behov få delt opp sin deltagelse i to like deler, men det vil være uheldig for kontinuiteten i gruppene.

Kursavgift og påmelding til innføringsprogrammet

Det er bindende påmelding og man melder seg på til hele programmet. Prisen forutsetter at du er medlem før kursstart.
Kursbekreftelse og materiell vil bli sendt samlet ca 5 uker før kursstart.

Kursavgift

Medlemspris:	For programmet	Pris per samling
	kr 24 000,-	kr 6 000,-

A1. Utfyllende bestemmelser til felles innføringsprogram for spesialitetene i NPF

Praksis
Gjennomføring av innføringsprogrammet forutsetter minimum 12 måneders praksis. Innføringsprogrammet kan gjennomføres i løpet av ett kalenderår eller ta lenger tid.

Deltidsarbeid under 50% stilling godkjennes ikke. For øvrig omregnes all praksis under full stilling slik at den tilsvarer full stilling. For eksempel vil 60% stilling kreve 20 måneders arbeid for å tilsvare ett år i full stilling. Slik omregning gjelder for all praksis til spesialitetene.

Denne praksis skal være den første i kandidatens spesialisering. Kandidaten kan melde seg på den godkjente kurssekvens når han/hun er i praksis som kan godkjennes og har godkjent veileder.

All psykologvirksomhet som er dekkende praksis for en av spesialitetene kan godkjennes som praksis til innføringsprogrammet. Dette gjelder praksis hvor psykologfaglig kunnskap er relevant, hvor en psykologrolle aktualiseres og hvor psykologprofesjonens fagetikk må reflekteres.

Veiledning
Minimum 60 timers veiledning skal være gjennomført innen minst 12 måneder og innen maksimum 24 måneder.

Veileder må være godkjent psykologspesialist etter en av Norsk Psykologforenings spesialistordninger. Den enkelte kandidat bør sikre at veileder har relevant kompetanse i forhold til sin praksis.

I de tilfeller der praksis til innføringsprogrammet også dekker praksiskrav til fordypningsområdet, kan veiledningen til innføringsprogrammet brukes som veiledning innen kravet til 180 timers veiledning innen fordypningsprogrammet. Det totale krav på 240 timer endres ikke. Det anbefales da at de siste 60 timers veiledning brukes i forhold til den eventuelle sidepraksis som kreves.

I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Følgende temaer skal være sentrale i veiledningen:

Rolle- og profesjonsforhold
Fagetiske dilemmaer
Organisasjonsforståelse
Utredningskompetanse
Endringskompetanse

Godkjent kurssekvens
Minimum 96 timers kurs.

Målet med kurssekvensen er å bidra til en god overgang fra å være student til å gå inn i profesjonelt arbeid. Det er ønskelig med en prosess i gruppene styrt av deltakernes behov for refleksjon i forhold til egen arbeidssituasjon og deres behov for tilførsel av kompetanse.

Kurssekvensen skal foregå i en fast gruppe. Den skal ha en leder med ansvar for å skape en god prosess og for å sikre at kandidatenes behov blir ivaretatt. Andre lærekrefter kan innhentes der det er ønskelig og organisatorisk mulig.

Aktuelle temaer for kurssekvensene er:

Profesjonsforståelse og NPF som profesjonsforening. Spesialistordningen.
Rolleforståelse: Samarbeid og forståelse av psykologens arbeidssituasjon.
Fagetiske prinsipper og konkrete fagetiske dilemmaer.
Forsvarlig forvaltning av arbeidsmetodene i psykologisk endringsarbeid.
Kjønn og psykologisk behandling.
Bruker- og pårørendemedvirkning.
Helselovgivning og andre relevante lover.
Metoder for veiledning og konsultasjon.
Standarder for tester og brukere.
Kunnskapsbasert praksis.
Fagadministrativ kompetanse.
Trygdesystemet. Arbeidsformidling.
Organisering av hjelpetjenester.
Forebyggende arbeid og utvikling av tjenestetilbud.
Lederkompetanse.
Å være sakkyndig i ulike posisjoner.
Karrieremuligheter og karriereplanlegging.

Verv som krediterende i Spesialistordningene

Sentralstyret vedtok i sitt møte 21.4.05 at noen verv i foreningen heretter skal kunne være kreditgivende i forhold til både å bli spesialist og for vedlikehold av spesialistgodkjenningen.

Begrunnelsen for dette er at en både som tillitsvalgt og på tillitsvalgtkursene opparbeider viktig kompetanse som psykolog. De erfaringene en får i store og viktige verv gir kompetanse som er relevant i forhold til rolleforståelse, for tjenestenes oppbygging så vel som i forhold til lederoppgaver. Den systemforståelse tillitsvalgte erverver styrker fagkompetansen og gjør at fagkompetansen kan brukes mer relevant.

For spesialiseringskravene:
Spesialiseringen stiller krav til: Praksis, Veiledning, Kurs og Skriftlig arbeid.

Sentralstyret kunne vanskelig se at verv, enten sentrale verv eller som tillitsvalgt kan erstatte krav til praksis.
Det ble videre vurdert som vanskelig å erstatte fordypningsveiledningen, innføringsprogram og fordypningsprogram, verv kan vurderes som ekvivalent til deler av kravet om frie spesialkurs.
Skriftlig arbeid innen spesialistreglementene kan heller ikke erstattes.

For vedlikeholdskravene:
For vedlikeholdsaktivitet er det innen dagens reglement mulig å godkjenne verv og tillitsvalgtkurs som vedlikeholdsaktivitet/ deler av vedlikeholdskravene.

Videre krav til tillitsvalgtkurs og verv.
For å godkjenne flere tillitsvalgtkurs som tellende må de ikke være overlappende. Kursene godkjennes for halvparten av det totale antall timer. Dog slik at ett tillitsvalgtkurs ikke kan godkjennes for mer enn 16 timer.
Deltagelse på Lederkonferanser og Landsmøter godkjennes med inntil 10 timer.

Verv som skal godkjennes må ha hatt et visst omfang og det må gi kompetanse.
Som betydelige tillitsverv regnes for eksempel hovedtillitsvalgt for et betydelig antall medlemmer i over minst 1 år, inkludert deltakelse i forhandlinger og/eller jevnlige samarbeidsrelasjoner med arbeidsgiver, gjennomføring av medlemsmøter, organisering av underliggende tillitsvalgte, etc.. Betydelige tillitsverv kan også være representant i foreningens sentralstyre, Kvalitetsutvalg, Spesialitetsråd, Spesialitetsutvalg eller Lønns- og Arbeidsmarkedsutvalg, forhandlingsutvalg for privatpraksis, leder av en lokalavdeling, representant i samarbeidsutvalg mellom privatpraktiserende og det regionale helseforetak, eller verv av tilsvarende omfang eller kompleksitet.

Sentralstyrets vedtak i saken ble:

Betydelige verv kan erstatte 20 timers generell veiledning, inntil 32 timers frie spesialkurs og inntil 30 timers vedlikeholdsaktivitet med maksimalt 10 timer per år innen Spesialistreglementene.

Tillitsvalgtkurs kan erstatte krav til 16 timer frie spesialkurs og vedlikeholdsaktivitet inntil 30 timer innen Spesialistreglementet. Kurstimene innen tillitsvalgtkursene halveres i forhold til Spesialistreglementene. For at flere tillitsvalgtkurs skal godkjennes må de ikke være overlappende.

AU gis ansvar for å utforme ”Utfyllende bestemmelser” ut fra vedtaket, og med føringer fra notatet.

Vedtaket legges på hjemmesiden, TNPF og sendes ut som informasjon til fylkesavdelinger m.m. Saken kommer tilbake til sentralstyret siste halvår i 2006 for vurdering av erfaringene med vedtaket. Verv og tillitsvalgtkurs som er gjennomført etter 1.1.05 kan vurderes som kreditgivende. (Enstemmig).

Obligatorisk vedlikeholdsordning for spesialister

Sentralstyret vedtok i sitt møte 11. desember under sak 81/97 Utfyllende bestemmelser om vedlikeholdsordningen til spesialitetene at ordningen skal innføres fra 1. januar 1998.

Dette var oppfølging av vedtaket i Landsmøtet 1995 sak nr 8. Vedtaket var:

Obligatorisk vedlikeholdsordning for spesialister i Norsk Psykologforening innføres i landsmøteperioden 1996-98. Sentralstyret får fullmakt til å iverksette ordningen.

Før behandlingen i sentralstyret hadde saken vært til behandling i Profesjonsutvalget. En gruppe under profesjonsutvalget hadde forberedt saken.

Vedtaket på landsmøtet gjelder alle spesialitetene. I tidligere utsendte endringer i spesialistreglementene er de endringene som følger av landsmøtevedtaket tatt med. Det vi nå har utarbeidet er under Utfyllende bestemmelser der det kommer nytt punkt 2.6 og tillegg i teksten under endel andre punkter.

Konsekvenser for alle Spesialister!!!

Disse vedtakene innebærer at alle som er spesialist når ordningen iverksettes, senest må søke fornying av spesialistgodkjenning innen 5 år etter at ordningen er iverksatt.

Avsluttende kommentar

Fagsjef og profesjonsutvalget vil være åpne for å vurdere nye typer tiltak som kan fungere som vedlikeholdsaktiviteter. Som eksempel på denne typen tiltak som har dukket opp i det siste er de programmer for undervisning/kollegial drøfting som går over Internet og som er godkjendt for Continuing Education Credit av American Psychological Association. Har du interesse av dette eller å få vurdert andre typer tiltak som ikke direkte fremgår av disse utfyllende bestemmelser så ta kontakt med fagsjef og/eller fagutvalg.

A3. Utfyllende bestemmelser om obligatorisk vedlikehold

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FELLES FOR ALLE SPESIALITENE

A1. Utfyllende bestemmelser for innføringsprogrammet (2.2)

A2. Utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid (2.5)

A3. Utfyllende bestemmelser for vedlikehold av spesialiteten (2.6)

Utfyllende bestemmelser 2.6. Obligatorisk vedlikehold (rev. 12.06.01)
For å fornye spesialistgodkjenning, kreves det at man kan dokumentere minimum 96 timers vedlikeholdsaktiviteter i løpet av en femårs periode.

Følgende aktiviteter kan falle inn under begrepet vedlikeholdsaktiviteter:

kongresser, konferanser, workshops, faglige seminarer, kurs
kollegabaserte studiesirkler og veiledningsgrupper
veiledning
egne kurs og egen forelesningsvirksomhet
hospitering og utveksling
publikasjoner
samarbeid med høyt kvalifiserte fagmiljøer og kompetansesentra
utveksling av behandlingsmodeller
arbeid med terapiforskning og effektstudier

For å kunne godkjennes, må tiltakene ha samme faglige nivå som andre faglige aktiviteter som kreves for å få spesialistkompetanse.

Alle Psykologforeningens kurs innen videre- og etterutdanning godkjennes. Tilsvarende godkjennes kurs for psykologer arrangert av utenlandske psykologforeninger. Tiltakene kan være tverrfaglige, så lenge de holder et nivå som skissert over. Etter- og videreutdanningskurs arrangert av NPF godkjennes med det antall kurstimer kursene varer. Andre kongresser, konferanser, workshops, faglige seminarer og kurs godkjennes time for time etter nærmere vurdering.

For at kollegabaserte studiesirkler og veiledningsgrupper skal kunne godkjennes, må det dokumenteres hvem som har deltatt og deres faglige nivå. Vanlige organisatoriske psykologmøter på en arbeidsplass, fagforeningsmøter eller uformelle treff godkjennes ikke. Derimot godkjennes kurs med både faglig og/eller organisatorisk innhold.

Veiledning og konsultasjon må gå over en lengre periode. Enkeltstående konsultasjoner på vanskelige klientsaker og lignende godkjennes ikke. Det gis ikke kreditt for å gi veiledning, bare for å få veiledning. For at kollegabaserte studiesirkler skal godkjennes, må det foreligge en beskrivelse av innhold, form, hyppighet og antall timer det søkes godkjenning for, bekreftet av deltakerne. Godkjenning av veiledning og konsultasjon forutsetter bekreftelse tilsvarende veiledningsattest. Kollegabaserte studiesirkler og konsultasjon godkjennes time for time etter nærmere dokumentasjon.

For de andre typene vedlikeholdsaktiviteter vil en etter hvert utarbeide nærmere anvisninger om hvordan de skal vurderes i forholdt til kravet om timer.

Søknad må sendes på skjema som fås ved henvendelse til sekretariatet. Vedlikeholdsaktivitetene må dokumenteres. Kurs, konferanser osv. dokumenteres med kursbevis og program. Det må framgå hvor mange timer det søkes godkjenning for. Godkjenning som dr. psychol. gir full vedlikeholdsgodkjenning. Publikasjon i fagtidsskrift teller for 15 timer. Kongressdeltaking teller for kongressens lengde. Innlegg under kongress teller for 15 timer. Innlegg på kurs
teller for dobbel tid. Gjentakelse av samme innlegg på senere kurs teller ikke. Ved lengre tids sykemelding og svangerskaps-/nedkomstpermisjon gis det utsettelse på innfrielse av vedlikeholdskravet med tilsvarende tid som ordningen har strukket seg over.

Utfyllende bestemmelser punkt 5.0 Administrasjon
Søknad om fornying av spesialistgodkjenning behandles administrativt under fagsjef. Den enkelte spesialist sender søknad om fornying direkte til Psykologforeningens sekretariat. Ved tvil om godkjenning, kontakter sekretariatet det aktuelle spesialistutvalg for uttalelse. Det kan også søkes om forhåndsgodkjenning av vedlikeholdstiltak.

Utfyllende bestemmelser punkt 5.3 Spesialitetsrådet
Spesialitetsrådet er ankeinstans for avslåtte søknader om fortsatt spesialistgodkjenning.

Utfyllende bestemmelser punkt 5.4 Spesialistutvalgene
Det relevante spesialistutvalg er saksforberedende organ for spesialitetsrådet i ankesaker vedrørende fortsatt spesialistgodkjenning. Spesialistutvalgets representant deltar ikke i spesialitetsrådets sluttbehandling av klagesaken.

Gammel spesialistordning/ overgangsordning

Nytt Reglement til de ulike spesialitetene ble vedtatt på Landsmøtet i 2001 og ble iverksatt per 1/1-2003. Dette betyr at ingen lenger kan begynne på sin spesialisering etter gammelt reglement. Det er imidlertid en 5 års overgangsordning. Dvs. at alle som har påbegynt sin spesialisering etter gammelt reglement kan fullføre etter dette frem til 31/12-07.

De ulike felleskursene (med unntak av Innføringskurset i Rolle- profesjon og fagetikk) vil bli tilbudt i overgangsperioden.

Det vil ikke bli tilbudt parallelle fordypningskurs etter gammel og ny ordning. I 2005 vil kun noen av fordypningskursene tilbys etter gammelt reglement – dvs. avsluttende kurs for de som er i gang med gammel ordning. Fra høsten 2004 ble nye fordypningssekvenser startet opp. De som ikke er ferdig med spesialisering etter gammel ordning vil også måtte benytte seg av de nye fordypningssekvensene for å bli ferdig med sin spesialisering. Det økte antall timer blir noe kompensert ved at det ikke vil bli stilt krav om gjennomføring av frie spesialkurs.

De kandidatene som har påbegynt sin spesialisering etter gammelt reglement, men som ikke klarer å fullføre sin spesialisering innen overgangsperioden, må sørge for å få gjennomført alle felleskurs innen overgangsperioden da disse ikke vil bli tilbudt etter 31/12-07. Felleskursene vil så bli ekvivalert med Innføringsprogrammet etter ny ordning. For øvrig vil krav til veiledning og kurs måtte fylles etter ny ordning. For de som har fordypningskurs etter gammel ordning og mangler kurstimer for å fylle kravene etter ny ordning, vil det være aktuelt med supplerende kurs. Disse vil enten bli tilbudt kurs ”skreddersydd” for formålet eller det finnes aktuelle kurs som kan ekvivaleres.

Det anbefales at kandidater som ikke er kommet for langt i sin spesialisering etter gammel ordning vurderer om de skal velge nytt reglement.

Ny og gammel ordning i forhold til den kliniske spesialiteten

Alle som allerede har startet fordypning etter gammel ordning kan velge om de vil gjøre seg ferdig med spesialiseringen etter gammel ordning, eller om de vil gå over på ny ordning. De som velger å spesialisere seg etter gammel ordning må være ferdig med kurs, veiledning og praksis innen 31.12.07. Er du i tvil om du klarer dette anbefaler vi å gå over til ny ordning, dvs. følge krav til veiledning og praksis til ny ordning.

Når det gjelder kurs er de gamle felleskursene ekvivalent med innføringsprogrammet (ny ordning) og fordypningskursene gammel ordning er ekvivalent med fordypningskurs ny ordning. Det eneste som kreves i tillegg hvis du velger ny ordning er noen flere kurstimer. Relevante kurs innen fordypningen som evt. er tatt ved arbeidssted etc. kan da godkjennes som de ekstra kurstimene som kreves. Kravet er økt fra 96 timer til 128 timer.

Felleskurs etter gammel ordning vil etter behov gå ut 2007. Fordypningskurs etter gammel ordning som er startet opp i 2004 vil avsluttes i løpet av våren 2005. Dette medfører at alle som ikke allerede er i gang med fordypningskurs etter gammel ordning må gå over på ny ordning.

Dersom noen av dere har tatt fordypningskurs utenfor NPF og som er ekvivalent med noen av våre fordypningskurs innen klinisk voksenpsykologi, ber vi dere si i fra til oss slik at vi kan registrere hos oss hvilke kurs dere evt. mangler for å få hele fordypningssekvensen.

Hit Counter

webdesign ved npf - rogaland 2003. Kontaktperson for web er Jan Mydland